Musikken er den laveste fellesnevneren for den svarte scenen. Den er inngangsporten og bærer alle underscenene som har dannet seg gjennom tiårene i det svarte miljøet. Det finnes ikke én enkelt musikkstil. Det de har til felles, er musikkens betydning. Den oppfattes ikke som fritidsmoro eller bakgrunnsmusikk, men som et viktig utløp for å uttrykke tanker og følelser. Tekstene spiller ofte en stor rolle. De tematiserer også mørke følelser, formidler samfunnskritikk eller gir rom for virkelighetsflukt.
Postpunken, som utviklet seg fra punken, var begynnelsen på dette. Den brøt ikke bare med tradisjonelle musikalske stilarter rent musikalsk. Følelsene som ble formidlet, skilte seg også fra populærmusikkens idealiserte verden. Punken hadde allerede brutt gjennom harmonien, men i postpunken kom melankolien, frykten og kulden i tillegg til sinnet.
Dette ga opphav til helt andre musikalske stilarter, som det fortsatt legges til i dag. Det ligger i sakens natur at det ikke finnes noe navn på en utvikling underveis. Klassifiseringer gjøres i ettertid og er derfor ofte lite presise. Selv de involverte bandene er ikke alltid enige i kategoriseringen. Gothic-ikonet Robert Smith fra The Cure uttalte for eksempel i et intervju at han aldri har kategorisert seg selv og bandet sitt som en del av gothic-scenen. Musikkjournalister og fans er uenige. Man kan ikke gjøre alle til lags. Men det finnes noen viktige punkter for musikksjangrene på den svarte scenen. Her er noen av dem.